Et storfiskeventyr

Etter mange timers kjøring var vi endelig i Jämtland for å fiske litt.  Pakket og klar ruslet vi i vei i vilmarken. Det var ingen sti å følge, men hvem trenger vel sti når man har kart og kompass? Roger stolte ikke på mine kartkunnskaper så han hadde med seg GPS. Vi endte ved det samme vannet, så jeg kan jo ikke ha vært helt håpløs ;)

Vel framme slår vi opp telt, spiser litt og begynner å spedie etter vak. Som vanlig når Lady'n er på fisketur blåser det litt mer enn man skulle ha ønsket, men det begynner å bli en vane så nå tar jeg vinden for gitt.

Er det noen fisk der montro?

Vi hadde fire små vann å fiske i. I det vannet der det skulle gå størst fisk så vi to vak også ble det helt stille. I det andre vannet fant vi etter en stund en fisk som hadde en lang vakrunde, men vakrunde er vakrunde, her skulle det fiskes!

Det begynner ikke helt perfekt. Jeg kaster ut et stankelbein, men det skjer ikke stort. Ikke før jeg begynner å hale det inn og er uoppmerksom. Da hiver en fisk seg over, jeg klarer på underlig vis å gjøre tilslag og fisken sitter..før det hele ryker!!! Sånt skal da ikke skje. Jeg skammer meg. Jeg setter på et oransj dyr og kaster ut så langt jeg kan. Flua ligger ikke lenge i fred. En diger fisk slurper den i seg, men heller ikke den sitter lenge. Den gjør noen digre hopp og fisken glipper. Man får se positivt på det: jeg røk hvertfall ikke denne fisken!

Roger har blitt lei av å se på fadesene mine og har gått litt lenger bort. Han er ikke fult så klønete som meg, så når en fisk tar, så sitter den. Jeg skal bare surre inn litt line før jeg skal løpe bort å ta bilde av dem, men da hugger det til en fisk hos meg også, og denne sitter! :)

Rogers var størst, hans fisk var på 1,3 kg mens min "bare" nådde kilosmerket. Flua til Roger så ikke ut etterpå.

Enten kjører Roger fisken sin hardt..
..eller så bruker han dårlige kroker..

Vi ruslet til neste vann for å teste dette. Denne "pytten" var på størelse med en håndballbane, men jammen så jeg ikke en diger rugg der. Jeg pælmer ut flua og fisken kaster seg over den i  hode-hale-stil over vann. Jeg sier et pent ord og gjør et ryggende tilslag, jammen satt den, det hadde jeg ikke trodd!

1,4 kg fisk og 60,7 kg vimms

Det begynner å nærme seg sove tid, men før den tid tar roger en nattfisk for å få en god natt. Jeg er fotograf.

 

Dag 2 begynner litt tråere. Det er ordentlig ruskevær, men vi ser noen fine hode-hale vak, men ikke noe vi får til å ta. Det var først på ettermiddagen at vi i det hele tatt begynte å fiske for alvor. Jeg satte på en diger cdc-vårflue og begynte blindfiske. På andre kastet flakser jeg til :)

 

Vi fisker rundt et par av vannene, men det blåser egentlig for mye. Vi satser heller på litt middag og avslapping før vi trår hardere til verks på kveldinga. Når kvelden kommer, kommer også sola litt skjenert fram, og med den begynner et par fisker å vake. Det skal litt kakao til før fiskelykken viser seg igjen. Denne gangen lurer jeg en på 1,3 kg.

 

Neste dag våkner vi til sol og sky så dette lover godt. Vi fikk tørket litt klær og hadde en rolig start på dagen. Værvarselet lovet rolige vindforhold på kvelden så vi tok livet generelt med ro.

Morgenstund har gull i munn..eller kaffi hvertfall ;)

Selv om dagen har "gull i munn" begynner den med klønete tilslag både for meg og Roger. Etter lunsj klarte jeg endelig å lure en fisk på en brun døgnisdun.

Det er spinnere i luften og vinden begynner å roe seg. Knotten er inpåsliten og jeg tror jeg har donert over en liter blod til det svenske myggbestandet. Fisken holder seg til aktiviteter under overflaten, sansynligvis fordi sola skinner og står for høyt.

Rolig vann

Speidene Vimms

Myyyye knott

Det er først når sola står lavere på himmelen at noe begynner å skje igjen. Fiskegudene smilte til Roger denne gangen:

Roger lurer to fisk på kiloen!

Selv om vinden har løyet er det overraskende lite synlig aktivitet fra fisk. Vårfluene kravler over vannet, døgnfluene er også tilstede, fiskerene er aktive, men fisken uteblir. 

Neste dag tar vi en runde rundt vannene med fiskestanga i hånda. Vinden er borte, men det er fisken å :( Det er på tide å oppsøke nye fiskeplasser.

På vei sørover stoppet vi ved ei lita elv. Smart avgjørelse ;) Her setter jeg ny personelig rekord på ørret tatt på tørrflue :)

2 kg ren lykke

Vimms i tørrfluehimmelen

Det hele begynte med at Roger begynte å kaste på den samme fisken som jeg kastet på (den frekkasen!). Så jeg forflyttet meg neddover til et par andre steady-vakende fisk (dobbel sjangse). Jeg snek meg bort og prøvde først å lure dem med en dun. Hadde noen fine flyt, men fisken lot seg ikke lure. Jeg byttet til en spent spinner og på første flytet, BANG! fisken dro ut line, Vimms er jublende glad :) Den gjorde et par hopp, men jeg klarte å holde stram line så den datt ikke av. Roger kom neddover og fikk æren av håvearbeidet, og etter at han hadde skremt fisken litt så jeg fikk et par fine utras til, lå endelig nydeligheten i håven og jeg kunne puste igjen. Et par bilder senere ble fisken satt tilbake igjen, fremdeles sprek og sa farvel med et kraftig slag med halen.

Etter dette skjedde det ikke stort, vakinga dabbet av. Heldigvis hadde jeg med meg en turkokk (jeg begynner å lære ;) ).

Alle bør ha med seg en turkokk! Anbefalles!

Neste dag avsluttet jeg storfiskeventyret med å ta en fisk som var hele 1,7 kg lettere enn den forige fisken :) Roger lurte et par av samme dimmensjon på nymfe.

Nok et beist..eller..?