Fordelen med kveldsfiske er at jeg fremdeles kan tjene noen penger på dagtid, og nyte noen vel fortjente gode fisketimer på kvelden når vinden stillner, vulgataen klekker og det ligger stokkmaur på vannet.
 |
| Stokkmaur i fiskehabitat |
Vinden løyet selvfølgelig ikke med en gang, men jeg gjorde et strategisk godt valg og padlet "den røde fare" samme veien som vinden blåste, til enden av vannet. Det tok ikke lang tid før vinden roet seg og fisken begynte å vake. Jeg byttet ut stokkmaurimmitasjonen med en vulgataspinner som jeg hadde stjælt fra min kjære. Han var ikke å se så jeg var helt for meg selv i vakeparadis.
Den griske ørreten likte tydeligvis vulgataspinnere for den slurpet den i seg, og da den kom til flua mi, slurpet den liksågodt i seg den også. Jeg fikk flere fisk mellom 4-6 hg. I dette vannet finnes det to morfer, en sølvblank feit, og en litt slankere og mer gulbrun type. Den gulbrune var betydelig sprekere og ga en betydelig større kamp før den havnet i håven, selvom de var like store.
 |
| Sølvfisken |
 |
| Bronsefisken |
Etter en stund fant jeg ut at jeg ville prøve lykken et litt annet sted der jeg mistenkte at det kunne stå større fisk. jeg padlet forsiktig bortover og prøvde å lage så lite plasking som mulig. Det vaket på siden av meg, men nå var jeg på jakt etter noe som var litt større. Flua ble tørket, den så ikke like fin ut lenger, hackelet begynte å sprike ut i alle mulige kanter, men det betyr ikke at den ikke fisker bra av den grunn. Jeg kastet sånn passe langt for å sitte i en kajakk, strammet opp litt slækk på fortommen og ventet på at ruggen skulle komme. Den hadde allerede vaket et par ganger så jeg viste jeg var sånn ca i vakemønsteret dens.
Slurp, ikke flua mi..., slurp, nærmere..men fremdeles ikke flua mi, slurp, YES! flua mi - tilslag!
 |
| Kiloen, akkurat :) |
Årets første kilosfisk var et faktum. Etter å ha kjørt den litt skjønte jeg fort at denne var større en de andre, sårlig når den kom til overflaten og det gikk en halv evighet fra ryggfinna stakk opp av vannet til halen kom til syne (det kjentes hvertfall sånn!). Det er ikke bare bare å håve fisk fra kajakk, armene blir fort litt korte, og det er greiest å ha fisken på rett side av kajakken skal man ikke gå rundt. Adrenalinet pumpet, fisken kom tilslutt i håven. Den ble beundret og fikk høre hvor vakker den var før den ble sluppet fri med streng formaning om å legge på seg litt fram til neste gang vi skulle møtes ;)
 |
| Nydelige fisken! |
 |
| Legg på deg litt nå! Adios! |
Kvelden var enda ikke over, men neste rugg bummet jeg i tilslaget på, og jeg fant ut at jeg skulle kravle meg opp på land. Vel på land tok det litt tid før neste tok, og i det jeg skulle gjøre tilslag denne gangen hadde jeg helt glent treet om stod bak meg og kjørte stanga opp i det istedenfor. Resultatet er vel ikke så vanskelig å tenke seg, stanga knakk heldigvis ikke og fisken svømte videre. Det var på tide å gi seg.
På veien tilbake til bilen måtte jeg bare ta en liten fisk til. Altfor fristende til å kunne padle forbi, og man kan jo ikke gi seg med et klønete tilslag.
 |
| Kveldens siste beauty |
Ser gøy ut med kajakk må jeg si, vet ikke om jeg tør å fare rundt i en sånn bare. Fisker sjøørret med agn (brisling) jeg, eller dorger - noe helt annet er det ja - men ok det og.
SvarSlett