En noe sliten, svært mygg og knottspist, men superlykkelig fisker. Feite 4,7 kilo, tørrflue (elkhair caddis#10). Trodde aldri jeg skulle få den i håven - men lyktes tilslutt. Fikk heldigvis veiva til meg en fotograf så det ble et minnebildet også :)
Beste minne 2014
En noe sliten, svært mygg og knottspist, men superlykkelig fisker. Feite 4,7 kilo, tørrflue (elkhair caddis#10). Trodde aldri jeg skulle få den i håven - men lyktes tilslutt. Fikk heldigvis veiva til meg en fotograf så det ble et minnebildet også :)
Sensommer 2013
Som vanlig blir det et samleinnlegg på tampen av sessongen. Jeg har fisket mye, men hatt lite innetid og dårlig med internettilgang, og da blir det naturligvis lite blogging. Så jeg har nå tatt meg sammen og oppdatert litt fra slutten av sommeren, høstfiske-innlegget får komme siden, jeg må bare fiske litt mer først så det blir litt å skrive om ;)
Det er ikke alle fisketurene som har gitt like mye uttelling da. Var ute en tur da det lå et så tykt lag med insektgrøt i overflaten at fisken helt sikkert lå på bunnen med vondt i magen etter å ha spist så mye. Det var noen som vaket, men de var langt unna flua mi, sikkert 10 000 insekter mellom min flue og det insektet som fisken vaket på, selvom den bare var 10 cm unna.
Har prøvd meg på den skikkelige sære husfisken til Polakken. Jeg klarte ikke lure den såpass seint i sesongen, den har nok blitt lurt noen ganger før i år.
Jeg har også prøvd meg innen konkurransefiske, Norgescupen i Sel. Det var artig og jeg fikk jo til og med fisk! Det var liksom en helt annen tilnærming til fisket, og man lærte virkelig å sette pris på småfisken (så lenge den var 18 cm eller større).
Jeg er ikke helt i toppsjiktet enda, men hvem vet hva framtiden bringer. Bare å passe seg ja!
Jeg har tidevis løst koden i Renaelva. Fått et par fine fisk der, og selvfølgelig har jeg mista et par fine (evt. kløna det til) også, men det hører jo med.
Særlig en husker jeg veldig godt. Roger var parkert ved en steady-vakende fisk og kastet innbitt på denne hele kvelden. Det var den eneste vakende fisken (litt overdrevet, men hvertfall den eneste steady-vakende fisken) i hele elva den kvelden. Så når mørket falt på var det bare vi to igjen i elva. Noe som er supert, for da står det jo ikke fiskere som sild i tønne langs med bredden, og det er fritt fram for meg til å brase fram akkurat som jeg føler for. Jeg ruslet-smøg-listetmeg rundt så still på tå og fant tilslutt noe som så ut som en vakende småfisk stim. Da jeg hadde intet bedre å gjøre kastet jeg på denne/disse.
Hva kan man si, selv om jeg vurderer det som vakende småfisk er det ikke alltid jeg har rett (men som oftest har jeg jo det, så ikke siter meg på dette). Jammen var det ikke en rugg på 1,7kg som slang seg på flua mi. Det ble ikke så vakre bilder der jeg var aleine i mørket med mitt lille kompaktkamera, men minnene er meget vakre :)
Det er ikke alle fisketurene som har gitt like mye uttelling da. Var ute en tur da det lå et så tykt lag med insektgrøt i overflaten at fisken helt sikkert lå på bunnen med vondt i magen etter å ha spist så mye. Det var noen som vaket, men de var langt unna flua mi, sikkert 10 000 insekter mellom min flue og det insektet som fisken vaket på, selvom den bare var 10 cm unna.
 |
| Fisken er i himmelen under slike matforhold, fiskeren er det ikke.. |
Har prøvd meg på den skikkelige sære husfisken til Polakken. Jeg klarte ikke lure den såpass seint i sesongen, den har nok blitt lurt noen ganger før i år.
 |
| Vimms prøver seg på husfisken |
Jeg har også prøvd meg innen konkurransefiske, Norgescupen i Sel. Det var artig og jeg fikk jo til og med fisk! Det var liksom en helt annen tilnærming til fisket, og man lærte virkelig å sette pris på småfisken (så lenge den var 18 cm eller større).
 |
| Ohoi, en førstepremie!!! |
 |
| Midt på lista..ikke værst :) |
Jeg er ikke helt i toppsjiktet enda, men hvem vet hva framtiden bringer. Bare å passe seg ja!
 |
| Krystallklar elv, vakkert landskap. |
 |
| Cato måler fisken jeg fanget |
 |
| 41 cm er fint! |
Særlig en husker jeg veldig godt. Roger var parkert ved en steady-vakende fisk og kastet innbitt på denne hele kvelden. Det var den eneste vakende fisken (litt overdrevet, men hvertfall den eneste steady-vakende fisken) i hele elva den kvelden. Så når mørket falt på var det bare vi to igjen i elva. Noe som er supert, for da står det jo ikke fiskere som sild i tønne langs med bredden, og det er fritt fram for meg til å brase fram akkurat som jeg føler for. Jeg ruslet-smøg-listetmeg rundt så still på tå og fant tilslutt noe som så ut som en vakende småfisk stim. Da jeg hadde intet bedre å gjøre kastet jeg på denne/disse.
Hva kan man si, selv om jeg vurderer det som vakende småfisk er det ikke alltid jeg har rett (men som oftest har jeg jo det, så ikke siter meg på dette). Jammen var det ikke en rugg på 1,7kg som slang seg på flua mi. Det ble ikke så vakre bilder der jeg var aleine i mørket med mitt lille kompaktkamera, men minnene er meget vakre :)
En annen kveld kom jeg nok en gang over kilosgrensa, denne gangen var vannet så stilleflytende at jeg bare trengte å vente på at fisken skulle komme til meg. Og det gjorde den!
 |
| Golden beauty! |
Andre ganger har jeg bare måttet nytte solnedgangen, og fisken har vært sær..
 |
| Vak i solnedgang?? |
Haj! ..Nei, harr var det visst..
 |
| Bilen bærer preg av langtur.. |
På veien hjem fra det svenske eventyret stoppet vi innom noen elver, men det var som regel lite vann og temperaturen på vannet var høy så vi misstenkte heller laber aktivitet der. Vi endte derfor opp i Engerdal for å teste ut litt av de mer kjente områdene der. Værmeldinga lovet kraftig vind, og rett hadde den (for en gangs skyld).
 |
| Camp |
 |
| Litt instant pleasure..? |
 |
| Ja, takk! |
Vi blåste nesten bort, men etter å ha tilbragt halve dagen i teltet måtte vi fiske litt. Og det ser jo flott ut! Før fiske måtte fiskekort kjøpes, noe som tok hele 20 minutter med dårlig dekning på telefonen.
 |
| Kjøping av fiskekort |
Det tok litt tid, men tilslutt fant vi harrhølen. Roger var kar om å lure en del. Det var mildt sagt jævelig å vade der, mye vind i sterke kast, glatte steiner, sterk strøm og lekke vadere gjorde ikke saken bedre.
Men jeg fikk nå en til slutt jeg å da. Og selv om fisken ikke er den største, tror jeg ikke det finnes gladere fisker:)
 |
| Hurra! |
Etter noen timer i vinden forflyttet vi oss til Isterfossen i håp om å komme litt mer i le. Her tok Roger en sik (jeg er litt misunnelig, jeg vil også ta sik på flue!), en svenske som stod ved siden av oss tok en trillrund ørret på 9hg, og jeg tok ingenting..
 |
| Rogers tsjekkersik |
Neste morgen våknet vi ved ei nydelig elv med nok av insektliv på.
Det måtte fiskes litt før vi kunne dra videre. Roger var som vanlig flink til å fange harr, men jeg fikk da noe på kroken jeg å!
 |
| Ha!! Hvem sier at jeg ikke får no! |
Så gikk turen videre til renaelva.
Mange mennesker å bli kjent med, mange fisker å hilse på. Vi hadde ikke noe særlige ørretforhold..det vil si, der ørreten var svermet det også svensker. Men vi fikk da lurt noen harr..
Hadde også litt vimmsefiske i klassisk vimmsestil. Det er jo ikke alltid alt går på skinner selv om fiskelykken står meg bi.. Det begynte med at jeg fikk en harr. I det jeg håvet fisken løsnet håndtaket fra håven min. Jeg pælmer tsjekker-riggen utti igjen og bang, der biter det på igjen, fremdeles med fisk i den brekte håven, håver jeg fisk nr to :)
 |
| ..vekk med nymfa.. |
 |
| Konsentrert dobbelthåving med løs håv.. |
 |
| her var det jammen to harr oppi.. |
 |
| ..bare se! |
 |
| Se den fine ryggfinna! |
Harr-Rena: mye insektsliv, mye svensker, mye harr!
 |
| Det var nok av vårfluer |
Et storfiskeventyr
Etter mange timers kjøring var vi endelig i Jämtland for å fiske litt. Pakket og klar ruslet vi i vei i vilmarken. Det var ingen sti å følge, men hvem trenger vel sti når man har kart og kompass? Roger stolte ikke på mine kartkunnskaper så han hadde med seg GPS. Vi endte ved det samme vannet, så jeg kan jo ikke ha vært helt håpløs ;)
Vel framme slår vi opp telt, spiser litt og begynner å spedie etter vak. Som vanlig når Lady'n er på fisketur blåser det litt mer enn man skulle ha ønsket, men det begynner å bli en vane så nå tar jeg vinden for gitt.
 |
| Er det noen fisk der montro? |
Vi hadde fire små vann å fiske i. I det vannet der det skulle gå størst fisk så vi to vak også ble det helt stille. I det andre vannet fant vi etter en stund en fisk som hadde en lang vakrunde, men vakrunde er vakrunde, her skulle det fiskes!
Det begynner ikke helt perfekt. Jeg kaster ut et stankelbein, men det skjer ikke stort. Ikke før jeg begynner å hale det inn og er uoppmerksom. Da hiver en fisk seg over, jeg klarer på underlig vis å gjøre tilslag og fisken sitter..før det hele ryker!!! Sånt skal da ikke skje. Jeg skammer meg. Jeg setter på et oransj dyr og kaster ut så langt jeg kan. Flua ligger ikke lenge i fred. En diger fisk slurper den i seg, men heller ikke den sitter lenge. Den gjør noen digre hopp og fisken glipper. Man får se positivt på det: jeg røk hvertfall ikke denne fisken!
Roger har blitt lei av å se på fadesene mine og har gått litt lenger bort. Han er ikke fult så klønete som meg, så når en fisk tar, så sitter den. Jeg skal bare surre inn litt line før jeg skal løpe bort å ta bilde av dem, men da hugger det til en fisk hos meg også, og denne sitter! :)
Rogers var størst, hans fisk var på 1,3 kg mens min "bare" nådde kilosmerket. Flua til Roger så ikke ut etterpå.
 |
| Enten kjører Roger fisken sin hardt.. ..eller så bruker han dårlige kroker.. |
Vi ruslet til neste vann for å teste dette. Denne "pytten" var på størelse med en håndballbane, men jammen så jeg ikke en diger rugg der. Jeg pælmer ut flua og fisken kaster seg over den i hode-hale-stil over vann. Jeg sier et pent ord og gjør et ryggende tilslag, jammen satt den, det hadde jeg ikke trodd!
 |
| 1,4 kg fisk og 60,7 kg vimms |
Det begynner å nærme seg sove tid, men før den tid tar roger en nattfisk for å få en god natt. Jeg er fotograf.
Dag 2 begynner litt tråere. Det er ordentlig ruskevær, men vi ser noen fine hode-hale vak, men ikke noe vi får til å ta. Det var først på ettermiddagen at vi i det hele tatt begynte å fiske for alvor. Jeg satte på en diger cdc-vårflue og begynte blindfiske. På andre kastet flakser jeg til :)
Vi fisker rundt et par av vannene, men det blåser egentlig for mye. Vi satser heller på litt middag og avslapping før vi trår hardere til verks på kveldinga. Når kvelden kommer, kommer også sola litt skjenert fram, og med den begynner et par fisker å vake. Det skal litt kakao til før fiskelykken viser seg igjen. Denne gangen lurer jeg en på 1,3 kg.
Neste dag våkner vi til sol og sky så dette lover godt. Vi fikk tørket litt klær og hadde en rolig start på dagen. Værvarselet lovet rolige vindforhold på kvelden så vi tok livet generelt med ro.
 |
| Morgenstund har gull i munn..eller kaffi hvertfall ;) |
Selv om dagen har "gull i munn" begynner den med klønete tilslag både for meg og Roger. Etter lunsj klarte jeg endelig å lure en fisk på en brun døgnisdun.
Det er spinnere i luften og vinden begynner å roe seg. Knotten er inpåsliten og jeg tror jeg har donert over en liter blod til det svenske myggbestandet. Fisken holder seg til aktiviteter under overflaten, sansynligvis fordi sola skinner og står for høyt.
 |
| Rolig vann |
 |
| Speidene Vimms |
 |
| Myyyye knott |
Det er først når sola står lavere på himmelen at noe begynner å skje igjen. Fiskegudene smilte til Roger denne gangen:
Roger lurer to fisk på kiloen!
Selv om vinden har løyet er det overraskende lite synlig aktivitet fra fisk. Vårfluene kravler over vannet, døgnfluene er også tilstede, fiskerene er aktive, men fisken uteblir.
Neste dag tar vi en runde rundt vannene med fiskestanga i hånda. Vinden er borte, men det er fisken å :( Det er på tide å oppsøke nye fiskeplasser.
På vei sørover stoppet vi ved ei lita elv. Smart avgjørelse ;) Her setter jeg ny personelig rekord på ørret tatt på tørrflue :)
 |
| 2 kg ren lykke |
 |
| Vimms i tørrfluehimmelen |
Det hele begynte med at Roger begynte å kaste på den samme fisken som jeg kastet på (den frekkasen!). Så jeg forflyttet meg neddover til et par andre steady-vakende fisk (dobbel sjangse). Jeg snek meg bort og prøvde først å lure dem med en dun. Hadde noen fine flyt, men fisken lot seg ikke lure. Jeg byttet til en spent spinner og på første flytet, BANG! fisken dro ut line, Vimms er jublende glad :) Den gjorde et par hopp, men jeg klarte å holde stram line så den datt ikke av. Roger kom neddover og fikk æren av håvearbeidet, og etter at han hadde skremt fisken litt så jeg fikk et par fine utras til, lå endelig nydeligheten i håven og jeg kunne puste igjen. Et par bilder senere ble fisken satt tilbake igjen, fremdeles sprek og sa farvel med et kraftig slag med halen.
Etter dette skjedde det ikke stort, vakinga dabbet av. Heldigvis hadde jeg med meg en turkokk (jeg begynner å lære ;) ).
 |
| Alle bør ha med seg en turkokk! Anbefalles! |
Neste dag avsluttet jeg storfiskeventyret med å ta en fisk som var hele 1,7 kg lettere enn den forige fisken :) Roger lurte et par av samme dimmensjon på nymfe.
 |
| Nok et beist..eller..? |
Abonner på:
Innlegg (Atom)