Sensommer 2013

Som vanlig blir det et samleinnlegg på tampen av sessongen. Jeg har fisket mye, men hatt lite innetid og dårlig med internettilgang, og da blir det naturligvis lite blogging. Så jeg har nå tatt meg sammen og oppdatert litt fra slutten av sommeren, høstfiske-innlegget får komme siden, jeg må bare fiske litt mer først så det blir litt å skrive om ;)


Det er ikke alle fisketurene som har gitt like mye uttelling da. Var ute en tur da det lå et så tykt lag med insektgrøt i overflaten at fisken helt sikkert lå på bunnen med vondt i magen etter å ha spist så mye. Det var noen som vaket, men de var langt unna flua mi, sikkert 10 000 insekter mellom min flue og det insektet som fisken vaket på, selvom den bare var 10 cm unna.

Fisken er i himmelen under slike matforhold, fiskeren er det ikke..


Har prøvd meg på den skikkelige sære husfisken til Polakken. Jeg klarte ikke lure den såpass seint i sesongen, den har nok blitt lurt noen ganger før i år.

Vimms prøver seg på husfisken
 
Jeg har også prøvd meg innen konkurransefiske, Norgescupen i Sel. Det var artig og jeg fikk jo til og med fisk! Det var liksom en helt annen tilnærming til fisket, og man lærte virkelig å sette pris på småfisken (så lenge den var 18 cm eller større).

Ohoi, en førstepremie!!!
Midt på lista..ikke værst :)

 Jeg er ikke helt i toppsjiktet enda, men hvem vet hva framtiden bringer. Bare å passe seg ja!

Krystallklar elv, vakkert landskap.

Cato måler fisken jeg fanget

41 cm er fint!
Jeg har tidevis løst koden i Renaelva. Fått et par fine fisk der, og selvfølgelig har jeg mista et par fine (evt. kløna det til) også, men det hører jo med.

Særlig en husker jeg veldig godt. Roger var parkert ved en steady-vakende fisk og kastet innbitt på denne hele kvelden. Det var den eneste vakende fisken (litt overdrevet, men hvertfall den eneste steady-vakende fisken) i hele elva den kvelden. Så når mørket falt på var det bare vi to igjen i elva. Noe som er supert, for da står det jo ikke fiskere som sild i tønne langs med bredden, og det er fritt fram for meg til å brase fram akkurat som jeg føler for. Jeg ruslet-smøg-listetmeg rundt så still på tå og fant tilslutt noe som så ut som en vakende småfisk stim. Da jeg hadde intet bedre å gjøre kastet jeg på denne/disse.

Hva kan man si, selv om jeg vurderer det som vakende småfisk er det ikke alltid jeg har rett (men som oftest har jeg jo det, så ikke siter meg på dette). Jammen var det ikke en rugg på 1,7kg som slang seg på flua mi. Det ble ikke så vakre bilder der jeg var aleine i mørket med mitt lille kompaktkamera, men minnene er meget vakre :)



En annen kveld kom jeg nok en gang over kilosgrensa, denne gangen var vannet så stilleflytende at jeg bare trengte å vente på at fisken skulle komme til meg. Og det gjorde den!


Golden beauty!
 
Andre ganger har jeg bare måttet nytte solnedgangen, og fisken har vært sær..

Vak i solnedgang??

2 kommentarer:

  1. Kameraten din - DalisLama Da? Fisker han ikke han mer eller? Står ennå God Jul på siste innlegget hans - hehe.

    SvarSlett
  2. Joda, han har da fisket litt, men han er ikke like flink til å skryte av 150gramsfiskene som det jeg er ;) Skal purre på han jeg! Det er på tide han kommer seg ut av kaffebaren og får fisket litt harr nå i høst hvertfall!

    SvarSlett