Det var tid for den store turen. Belly og Wildcat på tur atter en gang. Kart ble kjøpt inn og nøye studert og ferden ble satt til Finnmark.
Endelig var dagen der og den 21.juli satte vi oss på flyet til Kirkenes, fikk leid oss bil og kjørte innover vidda. Da vi langt om sen kom fram, lå tåka tett. Jaja, godt noen av oss kan lese kart slik at vi kom oss fram til bestemmelsesstedet. Mulig ikke den raskeste veien, men vi kom nå dit vi skulle med oppakning for 7 dager i det fri.
Det var seint da vi kom fram og etter en lang dag fant vi ut at det bare var å stupe ned i soveposene og heller satse på fiske dagen etter. Vi så ingen vak igjennom den tykke tåka heller..
Fiskedag nr. 1
Det blåste og var surt. Men man kan jo ikke gi opp før en har begynt. Vi hadde teltet ved bredden av flere vann (det er egentlig vann absolutt overalt inne på vidda her), så det var bare å bestemme seg for ett å begynne å fiske. Vi gikk for det nærmest teltet, og mens vinden suste rundt ørene våre prøvde vi ut streamerfisket.
Streamerfisket vårt var ikke mye å skryte av. Vi fikk i oss noe mat og satset heller på at det var mer fisk i det store vannet. Vi ruslet bort til lesiden på veien tok Belly en miniatyr av en fisk i bekken og kry som en hane viser han fram den flotte fangsten, han har ihvertfall ikke blanka.
Like etter mente Belly at han hadde sett noe som kanskje lignet på et vak. Mens han strevde med den satset jeg på å ta ikke-imaginær-fisk. Det var nå selve fiske begynte! Jeg fikk raskt noen fine små (men langt større en Bellys, bare så det er sagt) ørreter.
All fisken vi tok i dette vannet var i knallkondisjon. Selv de på 3hg gjorde en imponerende kamp. Belly lå snart under 2-0 (lille tullefisken hans teller ikke). Han begynte å kjenne presset. Men en gang gullhår alltid gullhår, han henta seg inn med en røye på rundt halvkiloenish.
Det vaket mellom oss og jeg la goddarden min så nært vaket jeg kom. BAM! En ivrig, sulten, diger røye kastet seg over flua. Det fine klare vannet, den vakre store nydelige fisken.. jeg fikk hvertfall sett på den en stund under kjøring før den glapp.
Vinden roet seg, sola var ikke så blyg lenger, insektene våknet til liv og flere og flere ørret- og røyesnuter brøt overflaten. Dette var livet. Dette var det vi hadde hørt historier om og nå levde vi ut eventyret selv!
Vi fisket oss rundt vannet til det ble middagstid (klokka var 1 på natten og vi holdt på å sulte ihjel). Forholdene var så fine, det var så vanskelig å gå fra vannet. Men tilslutt klarte vi å løsrive oss såpass lenge at vi fikk i oss noe mat og jeg kjente at de siste dagene begynte å ta på litt, men jeg MÅTTE fiske. Og du kan tro jeg er glad for at jeg valgte å fiske!
Vi gikk på en høyde for å se i hvilke vann det var mest aktivitet. Vi endte opp på det samme gamle vannet som vi hadde fiska i hele dagen. Jeg lurte først en liten fisk før en stor røye beit på flua (fiska fremdeles med mørkebrun goddard), den spratt som en delfin bortover grunna i forsøk på å komme seg fri, og tilslutt klarte den det å. Jeg slang ut flua ca der jeg røya datt av. Hvorfor? Tja, kvinnelig intuisjon kanskje ;). Sekundet etter flua hadde landet på overflata kom en annen skikkelse, dytta vann og jafsa i seg flua. Hva kunne nå dette være. Lina for ut av snella og snart var det backing som ble spolt ut. Belly titter bort på meg og ser meg kjøre fisk, 10-15 (for meg virker det som 2) minutter etter titter han igjen og begynner å lure på hva som egentlig foregår. "Kjører du samme fisken enda" roper han "Ja, kom å håv, den er DIIIIGER!!" svarer Lady'n.
Flotte fisken på 53,5 cm og 1,5kg! Og gjett hvem som leder tørrfluekonkurransen nå ;)Lady'n er i siget og setter ny pers med røye på tørt, 8hg. Belly tar vel noen fisk han å, men det får jeg ikke med meg. jeg er i lykkerus og høy på fisk.
Tilslutt klarer jeg ikke å holde meg våken lenger og stuper ned i posen. Dagen etter vokner vi til vind og surt igjen, huff. Men en ypperlig sjangse til å bryte leir å dra lenger inn på vidda.
Fiskedag 2 blåser egentlig bort. vi gjør et iherdig forsøk. Belly tar en litt slank røye på rundt 5hg. Jeg lurer en liten sak med bibio, men fisken er så liten at det kan hende den heller prøvde å leke med flua enn spise den. Den satt hvertfall ikke.
Tilslutt er jeg så trøtt at Belly får beskjed om å vekke meg hvis det blir noe mer fart i fisken, jeg er ikke langt unna.
Om natten skinner solen, men hverken insektene, fisken eller ladyen er det liv i. Belly er desperat og løper bort til leieren ved drømmevannet fra dagen i forveien, men like håpløst der som her.
Fiskedag 3.
Solen tittet fram, men det gjorde jammen vinden også. Igjen var det leirskifte. Her ville vi ikke bli. Ved neste leir var det også et vann. Og det vannet hadde en leside. Og ved den lesiden gikk Belly og Wildcat på jakt etter storrøya med marflo imitasjoner.
Belly tar en fin røye (like under kiloen), mens jeg tydligvis har mere teken på ørreten (6,5hg).
Fiskedag 4.
Når vinden stoppet begynnte gudene å gråte. Det regnet!
Vi fortsatte fisket på lesiden og Belly lurte atter en gang en røye like under kiloen med marfloimitasjonen sin.
Ladyen ble bare gjennomvåt og satte flua og lina og alt sammen fast i noen dvergbjørk.
Tilslutt måtte vi søke tilflukt i teltet. Der fant jeg meg en mann..
Når gåtteriet var spist opp var det på tide å komme seg ut i regnet igjen. Det var et stort vann nedforbi leiren som vi ikke hadde sjekka ut enda. Vi vadet oss ut til en øy og på veien tok vi selvfølgelig noen kast. GullhårBelly var ikke sen om å dra inn noen fine ørreter, men de var nå ikke over 1,5kg så det unnet jeg han.
Selv tok jeg noen småfisk og rotet bort noe som sikkert var en fin en..eller 3hg, det får jeg aldri vite. Heldigvis fant jeg noe å trøste meg på.
Fiskedag 5.
Det hadde sluttet å regne, men litt vind var det jo. Og så fort sola skinte littegrann ble det utholdelig varmt i teltet.
Vi fikk tørka det meste av klær og utstyr. Igjen brøt vi leir og satset på at det var varmere sørover så vi bevegde oss noen km i den retningen før fiskelysten ble for sterk og vi slo leir. Ved leirvannet tok vi noen ~3hg, men det var ikke så veldig spennende.
Vi konsulerte kartet mens vi tygget i oss noe mat og spediet etter vak.
Vi ville utforske noen vann litt lenger bort som så spennende ut. Da vi kom fra til det planlagte vannet var det ikke mye som ksjedde. En liten bris lagde litt krusinger, men om det vaka så burde vi ha sett det. Men vi har da tatt stor fisk på vått før, så det var kanskje det som måtte til i dette vannet å. Vi gikk hver vår vei rundt vannet mens vi iherdig prøvde å lure fisk. Akkurat i det jeg begynte å lure på om dette vannet var fisketomt begynte det å vake. Først noen småfisk, men så noen som så større ut (laaaaangt utenfor kastehold selvfølgelig). Jeg fikk en liten ørret, og Belly mendet ut stankelbeinimitasjonen for det han var kar om, når lina var ute begynte han å mende ut backing..hvertfall nesten. Men insatsen hans lønnet seg den, han kom langt nok ut til at røya fikk snurten av stankelbein og slurpet i seg hele sulamitten.
Jeg tenkte jeg skulle prøve det samme knepet, men da blåste det opp og vakingen stoppet og insekten gikk å la seg.
Kun lemmene var våkne, kjeftet på oss hvor vi enn gikk og stod og la på svøm over vannene. Håpet i det lengste at det skulle være sulten rovfisk som likte lemmen i disse vidde-vanna, men den gang ei..
Nydelig sol og stille da vi stod opp, pakket leir- og helt fram til vi kom til det første vannet og la fra oss sekkene og begynte å fiske. Det blåste opp og tordnet i det fjerne. Vi kunne se regnet hølje ned på alle kanter og forventet at det skulle ramle ned i hodene våres også hvert øyeblikk. Når vinden ga seg litt fikk vi fisket litt igjen. Jeg fikk ikkeno fisk, mens Belly fikk to, på hhv. 10 og 15 gram.
Vi hadde planlagt en natt til på vidda innen vi måtte dra, men da vi kom fram til der vi planla å slå leir viste det seg at halve Finnmarks befolkning også synes det så ut som en ypperlig leirplass, så folkeskye som vi var, fortsatte vi heller fram til bilen enn å sosialisere oss med folk.
Belly pratet heftig om et vann han visste hvor var (noe, det viste seg, han tydligvis ikke gjorde) hvor det gikk sulten 2kilosørreter, et lite intimt vann man kunne fiske over som en kveldsøkt. Vi kjørte i timesvis og fant (muligens) vannet til slutt, men da var vi så sultne og slitne at telte var det eneste alternativet. På veien fant jeg meg en ny tohåndsstang, men den var så tung og klumpete så jeg lot den stå..
Fiskedag 7.
Belly's hemmelige røyevann. Siden dette vannet er hemmelig kan jeg ikke røpe for mye, kun at den store fisken som visse folk påstod skulle være der, må nok være der enda, for jeg så ikke snurten av den. Klarte å lure en bibioselektiv fisk på bibioimmitasjonen min som Belly hadde mobba meg for hele uka.
Grattis med ledelse i tørrfluekonken
SvarSlett