Nordmarka

12.-14. juli

Hvorfor være inne når håpet er ute? Jeg pakket sekken, tok bussen til Maridalen og dro på ikke bare på tur, men FISKEtur (det var hvertfall det som var planen..). 

 

Ladyen lever i håpet

Yr hadde meldt fine dager og netter, og selv om jeg fryktet at det skulle være for varmt i vannene til at fisken skulle være noe særlig aktiv kan man aldri være sikker. Jeg fantaserte om stor fisk som vaket på kastehold i nattetimen. Jeg skulle slå alle rekorder og knuse Belly i tørrfluekonkurransen (i retrospekt ser jeg jo at fantasiene mine ikke alltid er like realistiske..).

 

Denne krabaten gjorde jo at håpet steg litt..men hvor var alle søsknene hennes?

Forholdene var perfekte, nesten ingen vind, enkelte steder der det var uproblematisk ift bakslengen og ett passe stort vann. Jeg lurte en tass i en kulp mens jeg ventet på at kvelden og storfiskeldoradoet skulle begynne.

Kveldinga kom og småfisken begynte å vake på grunna.

Sola gikk ned og månen gikk opp, det ble enda mer kveld og småfisken sluttet å vake..Hvor ble det av den store fisken da? Varme dager, varmt vann, dorsk fisk som bare lumrer på dypet?

 

Stille, stille vann...

Selv insektene forsvant og jeg begynte å innse kveldens nederlag. Jeg rullet ut soveposen. Jeg kunne like godt få meg litt søvn mens myggen var borte.

Ny dag, nye muligheter, nye vann. Nå var det vann i høyden som gjaldt, der måtte det vel fremdeles være liv. Bare ett par hundre meter høyere opp var vel dammene litt kaldere, litt seinere, litt større sjangse for stor fisk som slurpet i seg insekter på overflata (på kastehold selvfølgelig)...

Kartet ble konsultert og nesa vendt mot nærmeste høye høyde som hadde lovende fiskevann. Det bar avsted gjennom kratt og skog og en å annen moltemyr, nam nam.

Noen som vil ha?

Endelig fremme ved vannet kastet jeg ikke bort tiden med å spise eller sånne trivielle ting, det vaket! Ok, det vaket sporadisk, og det så ikke ut som storfisk, men hvertfall fisk som var større en 50g. Jeg slang fra meg sekken og brukte kvelden på å fiske meg rundt vannet. Desverre har jeg ikke så mye spennende å fortelle, det var et nyyyydelig head&tail vak, ingen rekordfisk men den fineste jeg så iløpet av turen. Jeg fikk en fisk som hang på i 5 sekunder før den datt av..heller ikke det kjentes ut som noe som noen rekordfisk (kjentes mer ut som 200g). Tilslutt ble det natt, insektene forsvant her som i lavlandet og jeg krøp ned i posen.

Siste turdagen før jeg gikk tom for mat. Det var på tide å vende nesa mot  bussen igjen, men ruta måtte jo legges om noen vann først. Var det ikke fisk å få kunne jeg jo alltids bade. Men denne gangen stod lykken meg bi, ikke før jeg var kommet til rasteplassen vaket det, og av alle ting, det vaket på kastehold!!

 

Turens største fisk!

Hvem klarer vel å motstå en paraloop mygg? ikke denne fisken hvertfall. Jeg la ut flua og lot den ligge å drive, ingenting skjedde. Jeg la den ut igjen litt lenger ut, nada. Nok en gang, og enda en gang, men til slutt klarte ikke Herr trutta og motstå fristelsen.

 Og jammen klarte jeg ikke å få en mort på tørt også

Endelig, fiskemiddag!

Og bade fikk jeg også gjort :)