Belly og Wildcat på tur, Myggfjella 22-30/07

Velkommen til Myggfjella. Vi var glade vi hadde investert i mygghatt

Årets store ferietur var kommet. Dette året var det myggfjella vi skulle til. Belly og jeg pakket sekkene våre og stuet oss sammen i den gamle saaben. Vi hadde med oss fluestenger, vadere, soveposer, telt, 1 kg sjokolade og mat for 8 dager. Saaben var i slaget så vi durte forbi noen campingbiler og kom tilslutt så langt nord vi hadde tenkt. Vi kom oss opp på fjellet og satt opp teltet akkurat i det været begynte å bli skikkelig dårlig. Jeg sovnet momentant etter at jeg hadde fått i meg en pose Realturmat, og har bare hørt historier om vinden som rev og slet og regnet som hagla på teltduken.

Ladyen varmer seg på en pose Reaturmat

Basecamp

Neste dag kom med godt vær og kvite fjelltopper. Vi så på kartet og hadde en rask rådslagning om hvor vi skulle legge basecamp og dro av gårde videre inn i fjellet. Det var fort gjort å sette opp teltet og de tunge sekkene ble raskt byttet ut med vadebukser og fiskevesker. Nå skulle vann og elver utforskes. Elva så forlokkende frisk og klar ut så vi begynte der. Jeg fant meg en vakende fisk, og begynte der selv om mistanken om at fisken var liten ble raskt bekreftet. Belly hadde òg klart å lure en småttis så vi beveget oss videre. Det vaket i et lite vann i nærheten av elva, snart kjent som mataukvannet, Belly kastet på disse mens jeg ruslet videre langsmed elva på utkikk etter vak. Vi møttes igjen da jeg stod på kne og kastet på en vakende fisk. Den tok stankelbeinimitasjonen min, men jeg fikk ikke tilslaget til å sitte. Tilslutt ga jeg opp stankelbeinprosjektet og byttet til en vårfluepuppe og volla, der satt det en pen matfisk (390g for å være nøyaktig). Belly hadde tatt noen av lignende størrelser i mataukvannet så vi stod likt i storfiskkonkurransen, enn så lenge. Fskene var flotte og knallrøde i kjøttet, og siden vi hadde glemt stekepanna (!) ble de grillet på bålet den kvelden, nam nam nam!

Lady'n kjører fisk

Vakevakt i flott natur

Middag

Neste dag fortsatte vi utforskningen neddover elva. Sola steika og null vind. Jeg rullet opp ermene på ullgenseren (noe jeg kom til å angre på siden, kalles ikke myggfjella for ingenting). Fjellvann kan være vanskelig å fiske i når det er helt stille, fisken er var og ser fiskeren lett. Jeg prøvde meg på en fisk som så fin ut, men vimmsa det til når jeg satte flua fast i en stein og måtte vade bort for å få den løs og sendte "monsterbølger", i følge Belly, rett på fisken så den nesten døde av hjerteinfarkt. Vel, den lot seg ikke lure etter det. Det var bare å slappe av å inta nok et fiskemåltid til lunsj, grillet fjellørret, nam nam!

Klart fjellvann

Vi tuslet videre og kom til et vann der det var hyppig vaking. Herlig, for vi hadde ikke sett for mange vak på turen. Dette vannet huset nok av 4-5hg fisker og begge to koste oss og fanget mimddagsmat. Til kvelden skulle det bli grillet fjellørret, nam!

Fiskedag nr 3. Vi utforsket vannene sør for oss. Nabovannet til mataukvannet er det første vi kommer til. Vi ser begge vakende fisk og kaster oss rundt for å fiske. Dette vannet måtte ha spilt på nervene til lady'n for med en gang fisken tar så gjorde jeg tilslag raskere enn lynet. Ikke mye kroking der i gården. For Belly er dette vannet rene våte drømmen. Etter at han har fanget lunchfisken (ca 5-6hg) begynner han å snuse på kilosgrensa, neste fisk han tar er 950g.

Et etterhvert vanlig syn..Belly med stor fisk

Jeg har ikke klart å kroke noen ting enda, og Belly bestemmer seg for å være gentlemann og guide meg til en fin fisk. Som sagt så gjort og jeg klarer å kroke en fin fjellørret jeg å (585g). På neste vak er det Bellys tur til å prøve seg, det vaker 4 meter fra land og han legger vårflueimitassjonen sin midt i vakringen. Slurp sier det i det en 850grams ørret slurper i seg hele vårflueimitassjonen og halve fortommen. Jeg døper vannet Kilosvannet og knipser hundrevis av bilder av en fornøyd storfisker. Selv om Kilosvannet har gitt skikkelig uttelling drar vi videre til andre vann med store planer om å dra tilbake til kilosvannet. Vinden tar seg opp og de andre vanna virker døde og ingen av oss tar noe mer fisk.

En av hundre lignende bilder (både av denne og andre fisker, kun samme fiskeren)

Neste dag blåser det kraftig og sola er byttet ut med regnskyer. Vi sover bort det meste av morgenen, men tilslutt kan selv ikke vi sove lenger og vi innbiller oss at vinden har løyet og kommer oss ut av teltet.

Sovende Belly

Kilosvannet ligger like ved så vi drar dit. Vinden rusker litt mer i lina enn jeg er konfortabel med så det eneste jeg klarer å kroke er meg selv. Belly, eller gullhår som han nå heter, legger flua si 2 meter ut på vannet mens han styrer med ett eller annet og jammen har han ikke plasert flua si midt i synsvinduet til en 1015grams ikke-vakende-ørret. Da ble det ørret til kvelds og lunch neste dag.

Kilosfisken til Belly

Belly feirer årets første ørret over kiloen..hvor blir det av champagnen??

Da mesteparten av dagen i forveien ble brukt i teltet fikk vi studert kartet nøye og planlagt litt lenger utflukter for de to neste dagene. Vi dro vestover langsmed en elv og opp til et stort vann. Været var heldigvis blitt bedre, men å spasere en mil i vadebukser (i sol) ble fort litt klamt. Endelig framme blir vi møtt av mektige fjell, glitrende vann, frisk bris og begynnende tåke. Vi fisker litt og beundrer utsikten, men vi så kun en vakende fisk som Belly fiska på (og mista).

Belly uten fisk (for en gangs skyld :D )

Vi varmer fiskerestene fra dagen i forveien i realturmat torskegryte (anbefalles, særlig etter 10 ørretmåltider på rad) og tåka kommer nærmere. Etter de noe ubehagelige tåkeopplevelsene i tåkeheimen i fjor bestemmer jeg at vi drar neddover der tåka forhåpentligvis ikke ligger. Belly veit hvem det er som er sjefen å sier seg enig. På veien fisker vi i små putter og vann langsmed elva og Belly lurer også her en å annen fisk. Vel ved teltet igjen finnes det ingen tåke og vi drar til mataukvannet for å skaffe litt middag, på menyen står det fersk, grillet fjellørret.

Vakker kveld i fjellet

Siste ordentlige fiskedag. Været er fantastisk, sol og nesten ingen vind. Vi følger ei elv nordover et stykke, fisker i en pytt og begge tar fine runde 4hg ørreter. Vi drar til noen vann og nok en gang får vi begge fine 4-5hg ørreter. Vårfluene er overalt. Vi kommer omsider til dit vi hadde planlagt, Andedammen, det er stille, klart og vannet er vesentlig kaldere enn de andre vanna vi hadde besøkt. Men dette vannet hadde flere overaskelser. Da vi luncher ser vi noen få vak og bestemmer oss for å fiske litt her før vi går opp igjen til de vanna der det var mye mer vårfluer og vaking. Da vi fisker spotter jeg en fisk, og den var mye større enn det vi hadde trodd fantes her, uheldigvis spotter også den meg og svømmer raskt avsted. Det gir uansett blod på tann, og vi fisker med fornyet styrke. Her får Bellys 16 år lange erfaring som fluefisker en fordel, han pressenterer fluene bedre og mer der han hadde tenkt seg og har en mye større rekkevidde enn jeg med mine 2 år som fluefisker. Belly tar en 6hg ørret og prøver seg på en som står enda lenger ut. Rekkevidden min blir for kort.

Dreven fluefisker

Det er først mens jeg skifter fortom at jeg ser en fisk som vaker nært land, siden min stang er fortomsløs ser jeg bedende på Belly og får låne hans Scott G2 #5 med vårfluepuppe på. Jeg kaster og drar inn, kaster å drar inn og idet jeg tror jeg må ha skremt bort hele fisken tar den. Det er morro å ta fisk på Scott G2 å. Fisken er sprek og etter litt kjøring viser jeg stolt fram fangsten for fotografen, turens største hittils for min del 650g. Vi bestemmer oss for å bli litt lenger og Belly prøver seg igjen på den fisken som stod så langt ut, denne gangen lykkes han og jeg får filmet og fotografert hele suksessen. Turens største ørret 1020gram!

Turens største ørret

Etter en lang dag i sola begynner vi å bli litt slitne, solsyke, og må tenke på hjemveien, men først må vi innom Navnlausa igjen (der det var så mange vårfluer). Sola går ned, og det gir fornyet styrke. Dyret er kommet på fortommsspissen og jeg er i 100 da jeg ikke bare lurer en, men to 650g store ørreter. Begge gir en skikkelig fight og det er en perfekt avsluttning på dagen.

Ladyens største ørret denne turen

Nest siste dag. Siden vi skulle rekke en båt neste dag var på tide å komme seg ned fra fjellet. Vi pakket ned campen og lasta de nå noe lettere sekkene på ryggen og stakk innom kilosvannet. Her hadde jeg sjangsen på en fisk, men som vanlig i dette vannet bommet jeg på tilslaget. På veien oppove hadde vi gått forbi et vann (halveisvannet) som så interessangt ut, dette var bestemmelsesstedet for denne dagen. Da vi kom fram hadde det begynt å blåse kraftig, men vannet måtte testes for det. Her tok Belly noen flotte 5hg fisk, mens jeg tok en alldeles nydelig 100grammer og en på 4 hg når jeg kom på samme side av vannet som Belly fisket på. Vi fikk også noen 2hg i et vann like ved. Kvelden kom med et heidundrandes brak og full storm.

Det buldret godt i fjellene en stund

Neste dag ruslet vi triste ned fra fjellet, ferien var over og jeg hadde tapt storfiskkonkurransen.