Nordmarka 14-15. juli

Det var på tide å komme seg ut på tur i nordmarka. Jeg pakket sekken, tok med soveposen for det var meldt vindstille uttpå kvelden, ikke noe poeng i å bruke tid på å gå hjem når det heller kunne fiskes!


Jeg gikk opp til vanna i strålende sol og spiste markjordbær som vokste langs veien. Vel oppe ble jeg møtt av blinkende klart vann, fantastisk. Jeg satt å så på det en stund, men ingen overflateaktivitet. Gjorde noen halvhjertede kast med en nymfe mens jeg tenkte på om jeg skulle gå videre til et vann der jeg hadde kjent noen skikkelige røsk ifjor. Som tenkt, så gjort. Jeg labbet avsted og stod på en høyde og skuet over vannet da jeg så de første vakene. De var til og med på kastehold. Jeg satte fra meg sekken og smøg meg uttover på myra med mygg på fortomsspissen. Det var ingen andre insekter å se enn mygg, knott og klegg, men til gjengjeld var det nok av disse, og de var utrolig glade for å se meg fikk jeg kjenne uttover kvelden.

Uansett, det var ikke mye fiskehell på meg i solskinnstimene. Det var to fisker som tok flua, men enten var det fisken som bomma eller så var det meg (redd det var det siste) som bomma på tilslagene.

Kvelden kom. Man skulle tro at en sulten fisker var mer effektiv enn en mett fisker, men i mitt tilfelle er en sulten fisker = en gretten fisker. Det var på tide å spise den medbrakte gourmeden.


Det var blitt så mørkt som det blir i juli i normarka da jeg igjen prøvde meg i vannet. Denne gangen med wolly bugger. Jeg kunne jo ikke legge meg uten å ha fått fisk.


Nok en gang listet jeg meg ut på myra og prøvde å unngå de værste myrhulla. Nå kunne trollørreten bare passe seg! Og det gjorde den dessverre å.. men jeg fikk 3 bittesmå abborer som plaster på såret.

Jeg la meg til å sove i lyngen, men voknet noen timer seinere av at det regnet meg i øret. Jeg klasket til noen mygg og krabbet dypere ned i soveposen og sov videre.

Neste dag grydde og jeg pakket sammen og dro til neste vann. Da jeg kom fram hadde det begynt å blåse og jeg var usikker på om det i det hele tatt gikk ann å kaste med flue. Men man kan jo ikke la det være uprøvd. Jeg kastet, og vinden tok tak i fluelina, fortom og flua og gjorde som den ville. Usj! Jeg gikk til enden av vannet da vinden løyet og jeg fant ut at jeg fikk prøve igjen, var det ikke et vak jeg akkurat hadde sett?
Igjen bommet jeg på tilslaget. Dette var virkelig ikke måten man avslutter en tur på. Jeg fisket innbitt videre. Dette skulle jeg klare. Vinden tok seg opp igjen men innimellom vindkasta kunne jeg kaste. Jeg fikk lagt lina over 7 meter myr og 0,5 meter vann, der hadde det akkurat vært et lite vak og endelig satt den første ørreten. En pinne av en ørret, men fremdeles en nordmarksørret. Litt etter, da det hadde begynt å regne, tok jeg en til og den var relativt "stor" i forhold til den ørreten jeg har fått i det siste.


Vinden og regnet tok seg opp. Jeg fikk en kjempevase på fortommen og bestemte meg for å sette snuten hjemmover.