Helg 17-19. august

Vi var så heldige å bli invitert av Geir til å teste ut valdet hans i Driva ved Oppdal og å være med å prøve oss på noen av godvanna/elvene hans. Selvfølgelig var vi ikke sene om å takke ja.

Med meg hadde jeg denne trygde-mannen..

Litt sliten kanskje..

 SØ og laksefiske i driva er ikke hverdagskost for meg. I følge eksperten var det litt mye vann i elva, men temmelig brukbart. Vi stod på rad og rekke i ekte laksefiskerstil og fiska oss ned valdet og forflyttet oss til toppen igjen for å fiske oss ned igjen. Jeg fikk beskjed om å kaste jevnt, forflytte meg 2-3 skritt (og at ett skritt = 1 meter..) også kaste på nytt.  Jeg må inrømme at jeg synes det var noe monotont fiske, men SØ fikk jeg! Den var på hele 129 gram! Jeg kan ikke akkurat skryte på meg noe storfisksommer..
Igor hadde et napp og Geir kjente ingenting. 1-0-0 til Lady'n med andre ord ;)

Vimmsekast

Igorkast

Vi sov ved elva og gjorde et nytt forsøk på morgenkvisten. Igor fikk en parr og det var det vi fikk av action. Nei, det var på tide å forflytte seg til fjellet og prøve seg på brunørreten.

Følg den bilen!

Oppe på fjellet ble vi møtt av et vakkert syn. En stilleflytende, glassklar elv. Vakende fisk som flytta MYE vann, men de tok noe under overflaten og de var ikke oppe ofte.

En gal tilfeldig fremmed

Enkelt skulle det ikke være. Geir klarte tilslutt å lure en 3,5 hg ørret i klassisk laksestil i et lite stryk. Igor var borti sida på en fisk, så den fisken så vi ikke igjen. Vimms vimsa rundt på en fisk som vaket en gang hvert 45 min, jeg klarte da i det minste å la vær å skremme den, og det er jo en seier i seg selv. Fisken lå sikkert på bunnen og vred seg i desperat latterkrampe av alt jeg prøvde å severe den.
Etter mange timer i elva var det på tide å flytte på oss igjen. Kanskje fisken var mer hypp i vannet?

Aften rød gjør morgen..

Et nok et nydelig syn møtte oss når vi gikk ned til vannet. Også her var det noen vakende fisk, men vinden kom i det vi nærmet oss vannkanten og det sluttet å vake. Mørket kom også fort. Kona til Geir diska opp med fantastisk turmat så vi koste oss heller med god mat og godt selskap enn å løpe rundt i mørket som desperate tullinger.

Neste morgen voknet vi av at regnet trommet på lavoduken. Dette så ut til å bli en våt dag. I tillegg hadde vinden tatt seg opp noe. Allikevell var jeg ikke sein om å komme meg opp av soveposen. Jeg sover som en stein uansett hvor jeg er, Igor hadde ikke funnet seg noen god sovegrop enda lavoen var diger og det var nok av både flatmark og sovegroper å ta av. Derfor var han noe trøtt og noe tregere til å stå opp. Ikke at det skulle ha noe å si. Fisken stod på dypet og koste seg og ignorerte vårfluene mine, og de vårfluene som surfa rundt på vannet levde også trygt for nå.

Det tok ikks så lang tid før Igor hadde klart å komme seg opp heller. Vi bestemte oss for å gå på lesiden av vannet og fant en krok der det ikke var så værst. Så ut som et typisk småfisksted for meg så jeg gikk litt videre mens Igor fanget noen småtasser. Nok en gang står ikke hellet meg bi. Ikke snurten av fisk å se og jeg får dem heller ikke til å vake på fluene mine.
Tilslutt kryper jeg til korset og går til småfiskvika for å lappe på selvtillitten min.

Avsluttende fangst, vi snakker ikke om størrelsen..