16.mai kalas i deilig ensomhet

Det er ingenting som gjør en dag bedre enn å kunne dra ut og fiske. Etter nok en lang arbeidsdag stod havet som neste på planen. Jeg tror egentlig jeg skulle noe annet, men så så jeg et vak og da var det gjort. Alt annet glemt. Fram med fluestang og oppi robåten. Aleine med fluene mine og kun en enslig svarttrost som holdt meg med selskap... hvertfall over vann..

Lady Vimms "hemmelige"svenske SØ hotspot ;)

Jeg dro til samme plass som sist jeg fikk fisk. Min egen lille hotspot som det tar 2 minutter å komme til. Siden vannet var glassklart brukte jeg mye lenger fortom en normalt, og jeg tror nok det lønte seg. Jeg drev rundt i strømmen i min lille båt og fisket med min rosa reke. Rosa reke svikter sjeldent og den svikta heller ikke denne gangen. Jeg dro in sent og kjente et forsiktig lugg, jeg dro to raske og da satt kveldens første SØ.

Ingenting er bedre enn å ta fisk på flue etter en slitsom dag

Jeg driver langsetter en øy, og Gullmarens siste lille torsk lar seg å friste av snadder reka. Rundt kl 21 begynner det å skummre og jeg ror tilbake til hotspoten. Jeg ser noen ringer på vannet..hva er det? er det fisk eller er det bare enda en ærfugl? Jeg ror nærmere..Ærfugl..æsj :(
Skremt av meg svømmer ærfuglene avgårde..men plutselig ser jeg noen andre virvler i vannet, helt på grunna. Denne gangen er det ikke tvil. Fisk!

Vesletorsken

Ladyen skuer etter vak (Herlig å komme ut etter å ha sittet hele dagen i kjelleren i bygget i bakgrunnen og sett på kutlingsex)

Det vaker nært og det vaker fjærnt. Jeg veit ikke hvor jeg skal kaste. Det vaker jo på alle kanter. Jeg sikter meg innpå en fisk som jeg bedømmer til å være innenfor kastehold. Flua lander akkurat der den skal og et par raske inntrekk seinere så sitter nok en SØ. Denne må bøte med livet for den skal bli 17.mai middag.

Middagen :)

Det vaker mer, men uttenfor kastehold, og i en drivende robåt er det ikke alltid like greit. Jeg er uansett storfornøyd og drar hjem for å sove noen timer før en ny lang arbeidsdag begynner.