Belly stakk til Smøla og jeg satt fast i trondheim med en gretten bil. Det var ikke noe annet jeg kunne ikke gjøre enn å fiske. Og jeg var ikke akkurat direkte lei meg for det. Igor og jeg stakk til Øysand for å prøve fiskehellet der. Det var perfekt fiskevær, litt vind, litt regn og litt, veldig litt plussgrader! Den dagen vadet jeg ut med stor-troa. Jeg satte på en orange reke og dro sakte inn, etter en stund kjennetes det ut som om det var noe som sugede litt på reka, men det var ikke tungt, det gle lett inn. Når det bare var noen meter igjen av lina ute så begynte det å gjøre motstand. Det er noe som ikke vil opp. Med andre ord: det er fast FISK! :)
Selv om det begynnte å bli litt kjølig, og Igor stakkars, med lekk vadebukse, begynnte å bli ganske kald, hardcore fiskere som vi er, fortsatte vi fluefisket. Og det skulle lønne seg for en av oss.
Igjen kjennte jeg noe som var etter flua mi. Noe helt ulikt fra flyndra fra istad. Det er lite å lett, energisk og spreller i overflaten. OG det glimter i SØLV! Endelig har denne jenta tatt sin første sjø ørret:)
Den dagen dro jeg hjem med et digert glis og kalde tær. En Fin fin palmelørdag. Nesten synd jeg måtte reise dagen etter slik at hu mor kunne fete meg opp litt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar