2-4.oktober

Igjen var det helg. Etter en uke med kun dritvær var til og med den store nyheten i lokalavisen at i helgen kunne det forekomme lengere perioder med solgløtt! Som vanlig var den harde kjernen i mafian ikke vond å få med seg på tur. Ut i sola (og vinden) stod vi (igjen) og fiska. Men om sola var tilstede så var fisken ikke det. Jeg hadde et napp av en ørliten, sikkert knurr, helt i starten, men fortet meg å riste den av slik at Igor ikke skulle bli fullstendig grusa nok en gang. Man må stelle pent med dem som viser bort de beste fiskeplassene. Etter en stund ble det kaldt. Og det ble ikke mer bitevillig fisk. Å ikke få fisk varmer ikke spesielt mye. Det ble en kort (og tom) fisketur på fredagen.

Lørdagen kom, og fiskelysten reiv igjen i kroppen. Vinden ulte ute, men det regnet ikke. Noe som etter trønderlags standard regnes som knallfint vær! Etter en liten ringerunde satt mafian i bilen på vei til nye fiskemarker. Destinasjonen var opprinnelig polakkaia, men der var det folk så vi fortsatte til Godplassen. Spente lurte vi oss ned den bratte, kronglete stien ned til sjøen. Var vannet brunt her å? (lyrfiske er ikke ne særlig tess i brunt vann av en eller annen merkelig grunn). Vi kom fram til plassen og der lå vannet og glitret blått mot oss!!! Herlig, tenkte vi og gjorde klart stengene våre, satte på storlyrfluene bundet noen uker tidligere og begynte å kaste. Heldigvis for oss var vinden som suste rundt øra våre medvind, så det ble fine og lange kast.

Etter en stund måtte Igor hvile kastearmen sin. Harauser som meg trenger ikke hvile og fortsatte å kaste. Akkurat i det Igor sa det kan smelle på når som helst nå...smalt det på en lyr på rundt 3-4 kg. Men siden jeg måtte styrke Igors selvbilde kunne jeg jo ikke ta første fisken..så behendig ristet jeg den av og smilte som om ingenting var hendt. Men han hadde tydligvis sett at 7'er stanga mi bøyde seg, han ruslet slukøret bortover, plukket opp 10'r stanga si og begynte å kaste. Etter en stund hører jeg noen rare lyder, jeg snur meg å ser 10'r stanga til Igor bøye seg dypt. Jeg drar opp kamera og filmer hele kampen mellom Igor og StorLyren! og for en kamp!!! Og for en StorLyr!!!!!!!!! Den har flere utras og svetten pippler fram på storfiskerens panne. Men etter vel 10min får han landa den. En gigantisk lyr på ca 9kg!! Ikke rart at plassen kalles Godplassen. Endelig er Igors manndom tilbake og vi andre kan begynne å fiske ordentlig å. CC kom akkurat for seint til å få med seg kampen mellom Igor og Lyren. Men etter å ha sett filmen steller han seg opp og begynner å kaste med godt mot. Vi andre varmer oss ved bålet og griller pølser, dvs det var planen men jeg spiste opp pølsene før jeg rakk å grille dem...

Igjen skjer det noe. CC har fisk! Hans første storlyr. Storlyren har ikke tatt flua ordentlig og den sitter løst. Idet Igor skla lande fisken for CC glipper den. CC står igjen litt rund i øya og tenker på poseringsbildet han gikk glipp av. Lyren var jo på rundt 7.5kg, det er ikke småtteri! Han fortsetter å fiske, og like etterpå smeller det på en til. CC er i vinden, denne er litt mindre enn den første (ca 6 kg), men den blir landet trygt og CC får bildet og smilet er igjen på plass.

Mens alt dette har pågått har jeg stappet i meg pølser og begynt å fiske igjen jeg å. Man blir jo inspirert av all fisken som blir tatt. Jeg begynner å få følelsen av at jeg å har lyst til å lande en storlyr. Kan jo ikke bli grusa av gutta!!! Mørket senker seg og CC (som er syk) drar hjem. Den hardeste kjernen av den harde kjernen står igjen å fisker i mørket. Igor tar nok en lyr. En "småtass" på 2 kg. Men så er det min tur! Det røsker noe helt forferdelig i lina. Jeg må holde stanga med begge hender og legge meg bakover for ikke å stupe ut i vannet. Bremsen på snella må gjøre jobben. Det eneste jeg kan gjøre er å holde, dra og sveive inn. Lyren vil ikke inn med det første. Den vil ut. Den må presses hardt. Heldigvis er fortommen tykk og tåler juling så det kjøres med alle mine 60kg i motvekt mot lyrens 9. Det Værker herlig i armen, og jeg får fisken mot land. Igor sklir ned til vannkanten på taren og jeg følger ivrig etter. FOR EN FISK!!!! Jeg skjønner ikke hvordan pinglearmene mine skal klare å holde noe så stort å ender opp med åå holde StorLren som et lite barn i armene mine. Jeg kysser den kjærlig på gjellelokket, takker den for at den lot seg lure av flua mi og setter den ut igjen. Det tar litt tid før den kommer seg, men når jeg ser den svømme avgårde inviterer jeg den til å bite på flua mi igjen når den er blitt noen kilo tyngre.

På søndagen er vi på plass igjen. Vinden har snudd og det som tidligere var medvind har blitt til motvind. Igor startet dagen med en "liten en" på 2kg som han egentlig hadde tenkt å ta til matfisk, men fisken var nok smartere enn han, og svømmer godt fornøyd ute i havet igjen. Vi fisket og fisket, grillet pølser og fisket litt mer. Så satte CC seg fast i stein/alger og deler av kasteklumpen røk. Så satte Igor seg fast og tuppen av klumpen hans røk. Så stod jeg der og kastet i mørket. De andre ventet spent på at jeg skulle gjøre noen prestasjoner. Jeg gjorde mitt beste, kastet så langt jeg kunne mellom de værste vindkasta. Igjen smilte lykken til meg et kjapt sekund. Jeg hadde napp og det var tungt! Jeg rakk akkurat å stramme til før det ble slakt igjen. knuta mi hadde gått opp!!! Det skal ikke gå ann!! Jeg skammer meg. Det var på tide å innse at fiskehelgen var over.