Nidelva med mafian 22.8

Siden fraflyttingen fra Trøndelag har vært stor var det på tide å skaffe seg nye fiskekompiser. Jeg fikk lokket med meg tre karer som så ut til å drive med fluefiske, putta dem i saaben og kjørte retning Nidelva.

Vi så noen vak mens vi gikk oppover elva, nå gjaldt det bare å komme til plassen der det var plass til bakslengen. Elva rant stille og fint foran oss, insektlivet var heller labert, men vi så noen vakringer. Hva var det fisken tok?? Vått eller tørt? Jeg endte med tørt. Det var en liten døgnflue som holdt på, jeg lette febrilsk i flueboksen og plukket ut det som lignet mest. Valget endte på en oliven paraloop med gull abdomen krok 18 (som nå, dessverre, henger igjen i et tre).

Vi stod på rekke å rad og kastet på fisk. Den jeg kastet på var selvfølgelig litt utenfor min kasterekkevidde. Det var heller ikke helt stødige vak, men det var fisk der, og den var der rett som det var. Endelig fikk jeg til et kast som var langt nok, eller var det fisken som kom nærmere? Men flua gled bare sakte over. Jeg kastet en gang til, omtrent på samme sted, og da! Tilsalget satt som det skulle. Å, for en herlig følelse av å få fisk. Det var en sprek fisk, og etter litt kjøring håvet Mafia Bossen sjøl fisken for meg. Det var en pen, feit, 5 hg, nidelvørret. Min aller første, av forhåpentligvis mange, nidelvørreter. Gliset når jeg fikk den opp var ikke akkurat lite :D

Det var mer vakringer på den motsatte bredden. Alle så ut til å ha samme problem som jeg hadde hatt med at fisken rett å slett stod for langt unna. Vi dro rundt og kom tilbake til samme plassen bare på motsatt side. Etter en runde stein-saks-papir ble det avgjort at Bossen skulle kaste på den første vakende fisken. Med litt rettledning fra oss ivrige tilskuere på land fikk han lagt fluen perfekt, men fisken bomma. Neste forsøk, et til, så tok fisken. Enda en fin nidelvørret (men litt mindre enn min, det er vel gentlemann det).

Langs med bredden var det en and som dreiv på noe fryktelig. Etter en stund fant vi ut at den satt fast i en gammal krok med et langt sene bak seg som satt fast i noen busker. Det er en UTING å la sene ligge igjen etter seg og i hvert fall med krok på, noe jeg håper ALLE veit og har vett nok til å rydde opp etter seg!! Vi fikk løsna anda og tok med oss sena og kroken.