Med tung sekk på ryggen begynte vi stigningen opp på fjellet. Det var noe vel bratt for en utrent stakkar, men vanna på toppen fristet med forlokkende storfisk. Vel på toppen ble det raskt observert vakende fisk og stripende vårfluer i det glitrende vannet. Jeg prøvde meg på en vakende fisk rett ved teltplassen som så ut til å være av et grovt kaliber mens Belly gikk i motsatt retning. Oioioi, tenkte jeg, fikk jeg denne ble det vel Belly som måtte se seg slått og posere med rosa bunny-ears når turen var over (selvfølgelig hadde vi en konkurranse pågående). Det viste seg raskt at fisken var smartere enn meg, den svømte ut og vaket laangt ut, et godt stykke utenfor mitt kastehold. Etter noen minutter kom en smilende Belly tilbake med noe tungt i håven. Jammen hadde han ikke klart å lure en vakker, noe slank ørret som viste seg å være 44cm lang og veie en hel kg! Skulle det være så enkelt å ta stor fisk her? Var det håp for en liten vims som meg til å fange stooor fisk å? Neimen om det skulle være så enkelt. Etter å ha jobbet som fotograf å fotografert et poserende glis med storfangsten (han var vel sikker på hvem som måtte posere med bunny ears nå), kom det en bris, som ble til vind, som ble til enda sterkere vind så det ble bestemt at det var på tide å trekke inn i teltet, få i seg varmen og lade opp til morgendagen da det skulle fiskes intenst!
Dag 2. Vi våknet av at vinden rusket i teltet og regnet hamret ned. Ikke akkurat tørrflue vær. Mesteparten av dagen blir tilbragt inne i teltet der Belly øver seg på hvordan han skal posere med lakrisfisk.. Utpå kvelden stilner været litt og vi våger oss ut for å gå en runde
rundt vannet med 5'er og 6'er stang. Mørket kommer raskt og det gjør tåka også. Vinden begynner å ta seg opp og det er ikke lenger bare jeg som begynner å få krøll på fortommen. Vi hverken ser, hører eller kjenner noe fisk. Var det ikke dette vannet Belly bare brukte 5 min på å få kilosfisk i? Var det bare griseflaksen hans som slo til igjen? Det er bare så vidt vi finner igjen teltet i den tykke grøten av tåke. Glade å lykkelige for igjen å være "hjemme" kryper vi inn i teltet og ned i soveposen for å få igjen varmen mens temperaturen synker fra 8 til 5 grader.
Dag 3. Været er akkurat det samme som dagen før. Tåka ligger tett og 5 grader begynner å bli kaldt i rå tåke. Vi ligger værfastet i teltet og knasker på krisegodteriet som hjelper på humøret, men ikke på vind, regn og tåke. Kroppen gikk i dvale og resten av dagen ble sovet bort. Men plutselig våkner vi... hva er det vi hører?? Ingenting! Det regner ikke, blåser ikke.. Vi drar fort på oss vadebukser, ullgensere og jakker. Endelig, fiskevær! Stive i kroppen av å ha ligget i teltet i to dager kommer vi oss fort opp på nærmeste topp og begynner å speide uttover vannet etter vak. Vakringene dukker opp en etter en. En er tilogmed på kastehold for en som meg. Jeg bestemmer raskt at siden jeg er den av oss som ikke har fått fisk er det jeg som skal få lov til å kaste på denne. Belly har ikke annet valg en å si seg enig og med bunnyears'a på (ja, det var jeg som måtte gå med dem på dag 3) smyger jeg meg bortover og begynner å kaste på omtrent der jeg tror vaket var. Etterhvert kommer tåka sigende igjen, men jeg gir ikke opp. Bruker tåka som skjul og går frampå en stein og legger vårflua mi så langt ut jeg klarer, strammer opp lina litt (vanskelig å si hvordan alt landa i den tette tåka) og venter...striper litt...venter...
Plutselig ser jeg vakringene der jeg tror flua mi ligger og etter et sekunds vims gjør jeg tilslag og kjenner noe tungt. Belly spør om jeg har fått no, siden jeg ble så mistenkelig stille. Denne gangen er det jeg som kan glise. For første gang kjører jeg fisk!!! Etter litt kjøring håver Belly fisken for meg og ser på den "lille, tynne, torske-ål-fisken min" (hans ord) på 46cm og visst var den på 1KG denne også:). Bunnyears'a blir tatt av, vi står likt i konkuransen. Denne kvelden legger jeg meg med et smil om munnen. Belly dro inn en liten ørret han også så han slapp å legge seg "innbitt" som han så fint kaller det når han er sur for at han ikke har fått no fisk.Dag 4. Endelig våkner vi til været vi har drømt om. Vi har bestemt oss for å dra til et vann der det vistnok skal være enklere å få fisk en det store vannet der vi har leir. Vi trasker oss oppover enda noen høydemeter i vadebukser før vi kommer til et klart vann, med snø liggende langs kantene. Oppe fra høyden ser vi at det vaker jevnt i vannet. Vakfesten er i gang. Men glassklart vann gjør det enkelt for fisken å ha kontroll på fiskeren, og den lar seg ikke lure så lett der den trygt knasker på fjærmyggene utenfor kastehold. Men Belly slo til igjen.
Like før vi skulle gi oss skulle han bare samle inn noen døgnfluenymfer han kunne artsbestemme når han kom hjem. Stanga tok han med seg og neste gang jeg så han stod han jammen å kjørte fisk! I følge han selv var denne her bare griseflaks, ufortjent og han var laaangt fra god nok til å få en slik en (igjen, hans ord selv om han nekter på det nå). Ut av vannet kom det opp en småprikket, nydelig fisk i kilosklassen. Som den barskefiskeren han er skulle fiskehjertet svelges rått for sånt ga fiskelykke! Forteller man skrønner får man stå for dem. Dermed måtte Belly svelge fiskehjertet! Vi vendte nesa mot leieren igjen for å prøve litt mer i gamle vannet mens været enda var bra. Men før vi var kommet så langt begynte det å blåse og tåka kom sigende.Dag 5. Igjen våknet vi til dårlig vær. Nå var vi lei og pakket sekken og dro ned til elva som randt i bunnen av dalen. Her skulle det vært tatt fisk på 2kg, så her så vi sjangsen begge to for å ta ledelsen i konkuransen. Etter å ha kommet ned fra fjellet, kjørte vi innom lokalbutikken for å fylle på matlageret og godteposen. Vi spanderte tilogmed en middag på oss på den lokale turisthytta (en ikke-fisk middag!! namnam). Vi fant en grusør langs elva der teltet ble slått opp og startet fisket med nytt mot. Det tok ikke lange tida før det beit en liten tass på nymfa mi. Men etter noen
dagers fisketørke var gleden stor. Jeg mista et par småtaser og fikk noen fler før jeg begynte å bevege meg neddover elva på jakt etter disse 2kilosfiskene vi hadde hørt så mye om. På vei neddover elva fikk jeg noen flere småtasser, så Belly få en medium-småtass, og satte igjen nymfa mi høyt i toppen av et tre. Etter noen timers fiske i elva ble drømmen om stor fisk sakte men sikkert vasket ut. Kvelden ble tilbrakt foran bålet og klær ble tørket (på et eller annet underlig vis hadde jeg selvfølgelig klart å få hull på vadebuksene mine, heldigvis hadde jeg med wader repear så jeg fikk lappet dem dagen etter).Dag 6. Igjen brøyt vi leir. Sola skinte og det var godt vær, nå gjaldt det bare å finne et vann med passe vanskelig 5hg fisk som vi kunne kose oss i resten av turen. Etter litt telefonering var Belly igjen oppdatert på fisketips og det var bare å svinge seg rundt å komme seg avsted. Saaben fraktet oss opp de fleste høydemeterene og fra parkeringen var det bare en time å gå inn til vannet. Vel framme klarte jeg å rote bort sjangsene mine på fisk mens Belly fikk noe smått og en pen 6hg som var knallrød i kjøttet.
Kvelden kom med vind og fisken var ikke lenger bitevillig uansett hva vi serverte den.Dag 7. Vind og regn. Værmeldinga lovet heller ikke godt og vi brøt leir for siste gang. På vei ned til bilen passerte vi et vann med vakende fisk. Fremdeles var ikke fiskelysten helt død i oss så vi måtte kaste litt på disse før vi gikk videre. Belly lånte meg 3'er stanga si og vips så avsluttet jeg turen med to 150g fisk. Smilet var tilbake på plass og det ble en fin avsluttning på turen.
Oppsummering:
tre 1 kgs fisker (Belly 2, Wildcat 1)
en 6hg fisk (Belly)
mange småttiser (Begge)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar