Maridalen 25 - 26. mai

Etter å bare ha blanka på sjøfiske innimellom all jobbinga i Sverige bestemte jeg meg for å ta et par dager fri å utforske Maridalen. Man skulle tro at siden jeg kommer fra Oslo burde jeg ha fisk mye i Maridalen fra før, men det har jeg altså ikke. Og aldri med flue. Siden Belly har brukt det meste av fritida si på å løpe rundt i nordmarka og finlest ofas fiskekartbok, tok jeg han likså godt med på tur. Godt med litt inside information.


Vi dro til et av vanna Belly hadde prøvd seg på i helgen med suksess. Her skulle det sprute fisk (små, men som kjent..fisk er fisk..hvertfall på det stadiet jeg er nå). Vi traska og gikk helt til vi kom fram. Vannet lå fint å stille foran oss og det vakte litt her å der. Vi rigga stengene og begynte å gjøre oss klare til å kaste på vakende fisk med palmermygg. Belly var fast bestemt på å trene opp sine guideegenskaper og fant en vakende fisk han bestemte at jeg skulle ta. Men først skulle han geleide meg ut på sumpmyra. Utrolig nok kom jeg meg på kasteavstand uten å plumpe (!..godt jobba Belly). Men guidekunnskapene til Belly og kasteegenskapene til Ms Vims er ikke en god kombinasjon. Av en eller annen merkelig grunn sluttet fisken å vake så fort jeg fikk lagt ut flua. Etter en stund bestemte vi oss for å fiske litt hver for oss. Belly fant minste sidepytten på myra og begynte å kaste i den. Han var sikker på å ha sett en vakende fisk der. Jeg fant min egen vakende fisk i enden av vannet og klønet flua mi elegant ut på vannet..nesten på land!! Like etter begynner Belly å ule..jammen fikk han ikke fisk i minipytten. Akkurat før jeg skal til å begynne å slenge med kjeften om at han må spare litt fisk til meg hugger det til hos meg å. Joho!! Årets første fisk på tørrflue! Jeg haler i land den minste miniørreten, jaja..gøy er det for det. Vi fortsetter begge å kaste i solnedgang men ikke noe mer fisk å få (et par uelegante kast minker sjansene mine dramatisk). Belly sier til slutt godnatt, noen må jo jobbe på en tirsdag og forlater meg. Selv drar jeg videre til neste vann.


Afrikapytten skal være bra Her skal det gå noen skikkelige rugger (pelletskubber ifølge B). Når jeg kommer fram er det to andre fluefiskere som driver på, men de pakker og drar raskt. Er nok flere som skal jobbe på en tirsdag. Selv prøver jeg først litt med tørt, før jeg går over til en WB. På vei rundt vant finner jeg et skikkelig myrhull å dyppe ene beinet i. På andre kastet med WB hugger det til, det plasker og spruter og jeg tenker JAH! Før lina blir slakk... Søren å, jeg var sikkert for treg met tilslaget. Jeg driver på en stund til før det blir skikkelig mørkt. Har en fisk til etter, men ikke noe mer. Jeg tenner et bål for å tørke klærne og finner den mykeste blåbærlyng å rulle ut soveposen min på. Jeg legger meg til kaklende orrhaner og sovner momentant, drømmer om stor fisk og våkner ikke før seint neste morgen.


Blir ikke akkurat noe morgenfiske, men jeg klemmer på. Har fortsatt på WB og jammen frister den ikke en liten abbor. Gøy med fisk! Tørrflue neste. Men jeg må ha sovet på kastearmen for resten av dagen blir bare køddekast. Vinden som begynner å øke på hjelper heller ikke stort. Jeg går videre, prøver meg på noen flere vann, men ikke noe hell. Jeg vender nesa hjemover akkurat i det det begynner å regne. Det var deilig å få fisk igjen, og morsomt å få dem på dem på 4’r stanga. Gleder meg til neste tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar